martine louise bergh

Hei! Jeg heter Martine og er en 18 år gammel jente fra Nordstrand, Oslo. Skoleåret 15/16 tilbringer jeg på High School i USA, hvor jeg er elev ved Arlington High School i Massachussets.

rar følelse i hele kroppen

  • Publisert: 20.10.2017, 01:25
  • Kategori: Hverdag
  • Uff, jeg har hatt en skikkelig rar følelse i kroppen i hele dag. Jeg har ikke hatt lyst på noe mat, ikke hatt noen formening om hva jeg skal fordrive tiden min med, absolutt ikke vært i humør til å se noen form for film eller tv-serie og rett og slett bare sett på klokka tikke. Hele dagen startet med at jeg våknet rundt 12:30, da innså jeg at jeg hadde forsovet meg (jippi) og stod opp for å lese litt makroøkonomi. Deretter vet jeg faktisk ikke hva jeg har gjort i dag?? Jeg har sett på youtube, spilt Sims og faktisk ikke gjort en dritt. 

    Heldigvis kom jeg meg ut av huset en tur istad for å ta meg en tur på butikken, så det var deilig å kjenne litt på høstlukten og få beveget meg litt. Ellers lette jeg etter en film å se i en og en halv time (!!) og fant ingenting. Dermed ende jeg opp med å se reprise av Law & Order episoden jeg så forrige uke.. Herregud så lite jeg har å gjøre as. 

    Ellers må jeg gjøre en del skolearbeid ila helgen, vi har nemlig fått tentamen utdelt i dag i engelsk! Så da er det bare å gjøre sitt beste slik at jeg får mest mulig ut av tilbakemeldingen fra læreren. Nå tenkte jeg å spille litt sims, starte på engelsken eller se på serie, har ikke helt klart å bestemme meg enda ;)

  • Publisert: 20.10.2017, 01:25
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • hva skjer neste år?

  • Publisert: 17.10.2017, 18:15
  • Kategori: Hverdag
  • Etter å ha hatt en liten hjemtur nå i helgen merket jeg hvor mye jeg savner Oslo. Selvsagt savner jeg familie og venner, men det er noe helt unikt og spesielt med Oslo og Nordstrand som jeg aldri tror vil kunne klare å erstattes. Selv om jeg trives veldig i Bergen og føler at jeg har funnet meg tilrette med venner, skole og bosted er det likevel noe som mangler føler jeg. Kanskje er det den sterke høst og vårlukten i luften som jeg bare merker i Oslo, å gå nedover Karl Johan i november og tenke "nå har de satt opp julepynten litt for tidlig", eller å kle seg alt for lite kledd tidlig på våren. Alt dette er bare spesielt til Oslo. Å bli tvunget på tur, første gang man blir klar over at "fuck, nå er det ikke sommer lenger" eller at man må løpe til polet for å rekke ølsalget. 

    Selv om jeg har bodd i Oslo i 19 år føler jeg fortsatt mer på et jag når jeg er hjemme. Som at krysset ved Dronningensgate skal åpne en helt ny verden eller at det vil stå noe magisk nederst i Bogstadveien. For å være helt oppriktig er jeg litt lei av regn her i Bergen. Jeg syns det er drit kjipt og vet at jeg går en veldig tøff tid i møte med denne "lette-vinter-depersjonen-faen-det-er-mørkt-ute-skal-jeg-dø-nå" fasen min. Den vil være eksepsjonelt lengre her enn den ville vært hjemme. Jeg savner kanskje bare muligheten til å dra hjem. Bare det å ha den på siden liksom. Jeg vet at hadde jeg endt opp med journalistikk på Universitetet i Agder ville det vært desto lettere å dra hjem. Jeg kunne jo også nesten bodd gratis på hytta året rundt - hvor fantastisk høres ikke det ut?

    Så vell hjemme i Oslo på pikerommet streifet tanken meg om å bytte til BI i Oslo neste år. Ikke fordi jeg savner venner og familie så jævlig mye at jeg må flytte nærmere de, men fordi jeg vet det ville vært et helt annet eventyr å bo i Oslo sentrum enn Nordstrand eller Bergen sentrum. Det ville vært dobbelt så mange elver på skolen (yay), flere familiemiddager, flere muligheter osvosv. Skjønner dere greia? Det eneste jeg faktisk er redd for er at jeg flytter hjem også flytter alle hit så sitter jeg helt alene i Oslo i en dritt leilighet i Skippergata. OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Det er godt mulig dette også bare er Oslo absinenser etter det korte besøket. Jeg er nok kjent for å ganske raskt få mersmak på ting. Nå fikk jeg ikke dratt til Karl Johan mens jeg var hjemme - det er noe jeg kommer til å sitte å bite neglene mine ned av fordi jeg er så irritert. Eller at jeg ikke fikk kjørt å besøkt mormor. Eller vært nok med pappa og siri + møte de vennene jeg skulle. FAEN AS. Tror aldri jeg har følt så mye på et ordtak som "you can take the girl out of Oslo, but you can't take Oslo out of the girl". Jeg vil hjem til hjertebyen min :-(

  • Publisert: 17.10.2017, 18:15
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • oslo - bergen

  • Publisert: 17.10.2017, 01:13
  • Kategori: Hverdag
  • Uff, da var helgen over og det er tilbake i hverdagen. I morgen har jeg skole fra 11-17:00, kollokviegruppe fra 17:00 til ca. 20:30, så trening 21:00 til typ 22:00. Vet ikke helt når jeg skal få tid til å spise imellomtiden faktisk. Rebekka og jeg jobbet oss også igjennom en oppgave som skulle leveres i kveld (vi startet 20:00 og leverte 21:00), så da har jeg fått unnagjort det også iallefall. Denne uken har jeg også en del med skole, heldigvis er det helg etter torsdag! 

    Hodet mitt har ikke helt bestemt seg for om det vil være oppe litt lenger eller legge seg å sove. Klarte selvsagt å ødelegge min fantastiske døgnrytme i Oslo - den holdt i nesten akkurat èn uke. Det beste hadde vell vært å legge fra seg pcen å legge seg med en gang, men vet ikke om jeg er helt klar for det enda :/ Jeg har også allerede lagt planer om at jeg ikke skal ut i helgen - nå er det jaggu på tide med en liten pause i all den festingen som har foregått i typ 9 uker. Tipper jeg setter meg ned med litt pepsi max, en god film og litt smågodt. Herregud, så jævlig kjipt å sitte å skrive dette en mandagskveld. Jeg må jo krige meg igjennom tre dager til før jeg faktisk kan senke skuldrene litt. 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg dro også med meg den gamle pcen opp til Bergen (HERREGUD WHY!?) for å spille Sims. Jeg hadde lagt ferdig fammen, bygd et jævla fint hus og trykket på "lev livet" så skrur maskinen seg av. Så det var to timers arbeid rett i vasken:) Gleder meg til å spille imorgen tho, håper jeg ikke trenger å starte helt på nytt  </3. Men nå burde jeg faktisk legge meg, så vi bloggæs imorgen venner. 

  • Publisert: 17.10.2017, 01:13
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • å være hårsår

  • Publisert: 17.10.2017, 00:43
  • Kategori: Dilemma
  • Jeg vet ikke helt hva jeg syns om den siste debatten som jeg har vært vitne til den siste tiden. Siv Jensen kledde seg opp i Pocahontas kostyme, Ulrikke fra Skam raget helt, sønnen til Lothepus involverte seg og jodel kokte over. Hvorfor jeg kanskje ikke klarer å gjøre meg opp en klar mening kan ha med mitt "white priveledge" å gjøre, eller at jeg selv ikke er veldig hårsår når det kommer til bruken av min kultur. Eksempelvis; I USA snakket vi om at bandana var en veldig "afroamerikansk"-greie og kunne oppfattes som respektløst hvis en hvit person prøvde å bruke det som fashionstatement (ergo. Kylie Jenner etc.). Da sa jeg at skaut var en del av nasjonaldrakten vår, og det hadde blitt helt feil hvis jeg i amerikansk kultur hadde blitt oppfattet som respektløs siden jeg gikk med noe som er helt "normalt" i Norge?

    Jeg forstår at indianere ikke syns det er greit å misbruke kulturen og tradisjonene deres - store fjær "hatter" etc, samtidig så er Pocahontas en Disney figur som står for modighet og på den tiden kanskje litt annerledes at Disney valgte å hente en prinsesse herifra. Pocahontas er et symbol og en figur på en rolle som er et forbilde for kvinner. Det handler ikke om for Siv Jensen å sverte en annen kultur - heller å kle seg ut som en ikonisk person. Jeg syns definitivt at folk i dagens samfunn har blitt ekstremt hårsåre. Det kan kanskje ha noe med at vi har enklere for å si ifra, men samtidig virker det som at folk konstant leter etter noe å kritisere hos visste mennesker. 

    Hvor går grensa på hvem man kan kle seg ut som, eller inspirere seg av? Er det sånn at jeg ikke nå kan kle meg i oktoberfest kostyme fordi det ikke er en del av norsk kultur og tradisjon? Blir det feil å kle seg i sexy cowboy kostyme fordi det sverter amerikansk kultur? Eller er dette eksplisitt til alle andre raser enn hvite? Jeg ser poenget i å gjøre populærkultur av en nasjons verdier og å sverte det - men skal du gå opp til en liten jente på seks år å si at hun ikke kan kle seg ut som Mulan? Noe hun åpenbart må ha gjort fordi hun klarer å assosiere seg med Disney-prinsessen, eller ser opp til vedkommende? 

    Jeg høres kanskje følsesløs ut og som at jeg ikke forstår kulturell appropasjon, men jeg har forsøkt å sette meg inn i det og forstå roten av problemet. Som virker å være at mennesker av en annen farge alltid opp igjennom historien har vært underlagt den hvite rasen. Jeg leste en artikkel som snakket mye om dette problemet og skrev at det ikke er det samme at minioriteter tilpasser seg den hvite kulturen - fordi det er normen der de lever (Amerika feks). Så en asiater som kler seg ut som Elsa i Frozen skal jeg ikke bli fornærmet av (noe jeg ikke gjør!), men at jeg kler meg i Mulan kostyme gjør at jeg er respektløs. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg kan holde skyldig for noe som ikke har blitt uført av meg eller mine likesinnede. 

    Dette er nok jævlig provoserende og mange vil nok ikke kjenne seg igjen i det - men siden når ble det sånn at hvite alltid er de som driter seg ut og er respektløse? Jeg leste en annen artikkel i VICE om hvit rasisme; ""When you're so deeply invested in your privilege, and in this case white privilege, racial equality feels like oppression,". Jeg har sett rasisme på nært hold, jeg har selv blitt kalt en potet, jævla hviting, at jeg lukter sur melk - alle de motsatte sterotypiene av det andre mennesker ville blitt kaldt, men jeg må holde kjeft fordi jeg har "white privledge"? 

    Jeg tror rett og slett at jeg bare ikke har forstått hva alt dette handler om enda. Hvis barna mine og barnebarna deres for resten av livet skal bli holdt skyldig for et rasistisk system som ble iverksatt for mange hundre år siden, burde vi ikke da ta tak i problemet her og nå? Og hva er det jeg kan gjøre? Selv mener jeg at jeg ikke er rasistisk, men å si at jeg ikke har fordommer ville vært å lyve. Selvsagt har alle mennesker det - om det så er en mørkhudet person, en som ser ut som en narkoman, en mann som kanskje ser ekkel ut - whatever. For å få slutt på rasisme, skal jeg si ifra meg jobber i høyere stilling for at tallene på SSB skal bli høyere i form av multikulturelle arbeidsplasser? Skal jeg ta over taxikjøring, buss, trikk og de stereotypiske jobbene? Eller skal jeg bare fortsette livet slik som jeg har gjort i 19 år? Jeg føler meg så hjelpesløs oppi alt dette. Og det er et alt for sensitivt tema til at jeg ønsker å diskutere det noe annet sted enn her i min lille dagbok.

  • Publisert: 17.10.2017, 00:43
  • Kategori: Dilemma
  • 0 kommentarer
  • nytt hår?

  • Publisert: 14.10.2017, 17:03
  • Kategori: Hverdag
  • Heii alle!

    Det har vært noen travle dager siden jeg kom til Oslo! Er så trist å tenke at jeg reiser hjemover om to dager allerede :( På onsdag møtte jeg tilfeldigvis Elisabeth på flyet! Det var utrolig hyggelig å prate sammen igjen, samtidig som at vi tok toget sammen inn til Oslo fra Gardemoen. Når jeg kom hjem dro jeg først innom pappa og sa hei før jeg dro hjem til mamma og sov der. Torsdagen gikk til å henge med mamma på sandvika, samt at vi bleket håret mitt!! ÆÆ. For å være helt ærlig var vi begge veldig kritiske da vi vasket ut blekingen - for håret mitt så IKKE UT. Heldigvis blir det bare bedre og finere for hver gang jeg kurer det med lilla shampoo/balsam. 

    Jeg skal prøve å be TH ta noen fine bilder etterpå så får jeg lagt de ut her så dere kan se :) I går var det også bursdagen til Fannyjenta, noe som var suuper hyggelig! Herregud så gøy det var! Vi dro i gang en lek mot slutten hvor det var flere tilfeller av hysteriske anfall. Ikke bare var det super god mat, mange fine mennesker, god drikke og stemning, men også hele situasjonen var bare.. Perfekt? Jeg vet ikke, eneste jeg vet er at det var kjempe trist å tenke på at det blir en stund til neste gang. Eller, jeg skal i bursdag nå om to timer faktisk! Da får jeg sett igjen nesten alle på bussa <3 

    I skrivende øyeblikk sitter jeg faktisk å kurer håret og venter på at det skal bli ferdig før jeg dusjer det ut og begynner å sminke meg. Jeg trodde når jeg kom hit at jeg hadde planlagt alle outfittene mine bra, men der skulle jeg ta veldig feil! Jeg måtte ty til garderoben til mamma igår faktisk, haha. Så jeg trenger litt bedre tid i dag på å finne ut av hva jeg skal ha på meg. 

  • Publisert: 14.10.2017, 17:03
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • hits